Beskrivelse av teknikkene

Pappsnitt

Pappsnitt er en grafisk teknikk innenfor dyptrykk. Motivet blir skåret ned i en papplate ved hjelp av koldnål, tapetkniv eller skalpell. Trykkfargen blir smurt ned i platens fordypninger (graveringen), mens platens høyeste parti blir tørket av og blir således stående igjen uten farge.

Til flerfarget trykk lages det enten flere plater, én til hver farge, eller man farger inn den samme trykkplaten med flere farger.

Papiret det trykkes på bør være litt tykt og porøst med lite lim. Papiret blir fuktet i vannbad, lagt i plast noen timer, for så å bli tørket med tørkepapir. Dette for at
papirets kjerne skal være fuktig, mens overflaten skal være tørr.

Den ferdig innfargede papplaten legges på pressa og det fuktede trykkpapiret legges så over denne. Trykket fra valsene presser papiret inn i fordypningene, slik at det tar opp trykkfargen og får et preget avtrykk av hele platen.

Siden papp ikke er et veldig sterkt materiale, blir opplaget lavt. Hvor mange trykk som kan trykkes før platen er utslitt, avhenger av den som trykker, papirets fuktighet og detaljer i motivet.

Collografi

Collografi er en eksperimentell trykketeknikk som beveger seg mellom høytrykk og dyptrykk. Motivet kan både kan skjæres eller rives ned i platen, samtidig som vi kan bygge opp platen med ulike materialer limet fast til platen. Vi kan lime på tråd, naturmaterialer, sagspon, kartong, stoff osv.

Vi kan bruke alle slags bunnmaterialer, men det vanligste er papp eller kartong. Når bildet er ferdig komponert, og alle løse deler er limt på pappen, må det få tørke litt før det lakkeres flere ganger på begge sider. Dette for at det skal tåle flere trykkinger.

Innfargingen av trykkplaten utføres som høytrykk eller dyptrykk, eller som en kombinasjon. Det er mulig å farge inn en trykkplate med flere farger, men vi kan også lage én plate for hver farge. Dersom platen er blitt bygget høyt opp, bør den håndtrykkes.

Hvor mange trykk som kan trykkes før platen er utslitt, avhenger av den som trykker. Metoden for dyptrykk gir nokså stor slitasje på platen i forhold til om den trykkes som høytrykk.

Monotypi

Monotypi betyr "ett trykk" og det finnes derfor bare ett eksemplar av disse trykkene. De kan godt blir trykket i en serie, men alle eksemplarene må da ha forskjeller.

Fargene kan legges fritt på platen, vi kan ripe linjer eller flater ned i platen som ved dyptrykk eller vi kan legge på sjablonger. Slik er monotypi en morsom teknikk hvor vi prøver og feiler, og som gir mange overraskelser underveis.

Monotypi kommer vanligvis inn under plantrykk, men kan også lages som dyptrykk.


Arbeidsprosessen

Noen dager er jeg tålmodig, arbeider nøyaktig og målrettet med gjennomtenkte ideer, mens andre dager vil jeg arbeide raskt og intuitivt, og må da se resultater med en gang. Plutselig kan jeg boble over med ideer og se uendelig mange muligheter, for så å ha dager hvor jeg vil drømme meg bort i en lydbok og kun arbeide med praktiske og tekniske utfordringer.

Pappsnittets mange faser i prosessen tillater varierende humør og dagsform. I idéfasen arbeider jeg kreativt, gjerne ute i skogen mer enn ved arbeids-bordet. Etterpå kommer skissefasen. Denne fasen sparer jeg alltid til de beste dagene, da dette er skikkelig slitsomt arbeid! De gode ideene jeg fikk innimellom trærne er ikke alltid like enkle å feste til papiret... Neste fase er utskjæringen. Da må tålmodigheten være på topp, mens tankene kan fritt reise bort i skjønnlitteraturens verden. Så kommer fasen med prøvetrykk. Dette er spennende. Ulike fargekombinasjoner prøves, ekstra plater til flere farger blir skåret ut og forkastet, nye elementer legges til. Nå er det Topp 40, Vamp eller Minor Majority som akkompagnerer arbeidet. Til slutt har jeg funnet den riktige komposisjonen, fargene og uttrykket. Platen er gjerne blitt ødelagt i prosessen og en ny, utskåret plate ligger klar til siste fase; nemlig selve trykkingen av opplaget. Nå kommer lydboken på igjen og tankene vandrer over på neste bilde.

Collografi tillater enda mer utforskning og eksperimentering. Jeg arbeider da på en trykkplate i papp og bygger opp motivet mitt ved hjelp av ulike materialer og lim, som i en collage. Rester av papir, tekstiler, sand blandet med lim, gesso, sparkel - alt kan brukes. Til slutt får platen et strøk lakk for at den skal blir sterkere og tåle mer under trykkingen. Eksperimenteringen fortsetter i trykkeprosessen. Ulike farger og kombinasjoner prøves ut, før jeg ender opp med et uttrykk jeg blir fornøyd med. Uttrykket blir oftest abstrakt.

Siden jeg i pappsnitt og collografi jobber med papp som grunnmateriale, blir størrelsen på opplagene relativt små. Jeg liker også å arbeide med monotypier, det vil si at jeg lager kun ett eksemplar av hvert trykk. Måten å gjøre dette på varierer. Jeg veksler mellom å legge fargene fritt på platen, riper linjer eller flater ned i platen eller jeg legger på ulike sjablonger. Ofte går bildene gjennom pressen 4-5 ganger med forskjellige plater og sjablonger.

Enkelte av monotypiene arbeider jeg videre med i Photoshop. Elementer blir lagt til eller fjernet og fargene endret. Dette overføres til lerret, og blir deretter bearbeidet med maling eller lakk til jeg får fram uttrykket jeg ønsker. Også her lager jeg kun ett eksemplar av hvert bilde.

Noen ganger har jeg lyst til å bare arbeide med farger. Da henter jeg fram 3-4 lerreter som jeg arbeider med parallelt. Malingen legges lag på lag, pusses ned igjen, nye lag med maling påføres, noe blir vasket bort, nye lag med maling osv. Jeg jobber raskt og intuitivt, gjerne med på forhånd utvalgte farger og temaer.

Å arbeide med flere bilder parallelt - gjerne også i ulike teknikker - opplever jeg som en styrke i arbeidsprosessen, da det gir mulighet til å tilpasse arbeidsoppgavene til dagens humør og tålmodighet.